Mitt navn er Lillian Grepne, jeg er født og oppvokst i Bergen, min interesse for hester og ridning startet i min hjemby.
I 1986 bestod jeg min berider eksamen, fire år senere tok jeg som første norske statsborger mitt mesterbrev i ridning ved den Tyske Rideskolen i Warendorf.
Jeg har startet opp til Grand Prix i dressur og til Mb i sprang. Jeg har deltatt med gode resultater på ungheste championater i Norge og Belgia.
I 1990 tok jeg eksamen som trener for ryttere med bevegelses vansker.
I 2002 – 2003 var jeg trener for det norske landslaget ponnier, juniorer og young rider.
Siden 2003 har jeg vært medansvarlig for trener utdannelsen i regi av NRYF.
I 2013 bestod jeg eksamen til ” Bevegelses trener EM” ved den Tyske Rideskolen.
I 2014 ble jeg valgt inn i styret til Xenophone.
I 2016 overtok jeg undervisningen av det ridende politi på festningen i Oslo.
I 2020 flyttet jeg til Grenaa i Danmark.
Ride karrieren begynte som 13 åring på den gamle rideskolen utenfor dagens inngang til Marine basen Håkonsvern. Min mors pikenavn var Devine, en Irsk familie med lange tradisjoner innen hester og avl. Etter avlagt eksamen artium ved Bergen Katedral skole dro jeg til Tyskland for å lære mer om hester og ridning.
Min først arbeidsplass var hos ingen ringere enn Hans Günter Winkler i Warendorf. Han er den dag i dag mestvinnende rytter innen sprang gjennom tidene. Han hadde en meget god omgangsform med hestene, var svært nøye med alt og var genuint glad i hestene sine. Jeg tror dette har preget meg videre i livet.
Fra venstre Lillian, Franke Sloothaak og Pia Hamren Aragao under Global Dressage Forum 2016.
Lillian bestod eksamen ved den Tyske rideskolen i Warendorf til bevegelses-trener EM.
I mai måned 2014 ble jeg valgt inn i styret til Xenophone en forening i Tyskland som har som mål å ta vare på den klassiske ridelære og formidle den videre til ryttere på alle nivåer. Min oppgave blir det å få foreningen ut over Tysklands grenser.
I 2015 / 2016 arbeidet jeg 1 år som lærer ved NHS – Starum.
Fra 2016 til 2020 underviste jeg det ridende politi på Festningen i Oslo sentrum. Dette var et arbeid jeg verdsatt høyt. Deres tilnærming til hesten og hvordan de bygget opp fortrolighet i hesten for å kunne bruke den i by-bildet var fint å være med på.
Høsten 2020 kjøpte vi, min samboer Karin og jeg en liten gård i hennes hjemby Grenaa, Danmark.
Med på lasset fra Norge kom Dennis – vår lille strihårete Jack Russel.
I de siste 7 måneden har jeg arbeidet om formiddagen for Daniel Bachmann – Andersen og hans kone Tiril. Det er virkelig oppfriskende å ri sammen med Daniel, en ung mann som har alt foran seg og tør å gripe etter stjernen på himmelen. Han er en fremragende rytter med fantastiske hester, han er like mye nerd som jeg er og dyrevelferd står høyt på agendaen hos oss begge.
I løpet av året har jeg mange helgekurs i hele Norge, Sverige og Tyskland for forskjellige rideklubber. Det er bare å ta kontakt om dere ønsker kurs.
Fra 2021 har jeg sammen med Norges Rytterforbund og Equitanus – digital hestekunnskap avhold mange online foredrag. Heste mennesker higer etter mer forståelse for hestene og hvordan man best omgåes og arbeider sammen med dem. Dette er en meget god tendens i samfunnet og innebærer god dyrevelferd.
Hest er best!
Jeg har senere ridd for Detlev Brüggemann, Franke Sloothaak, Hans Quellen, Alwin og Paul Schockemöhle over en periode av 12 år.
Utdannelsen av hestene hos Schockemöhle fulgte en nøye plan der alt gikk rolig for seg. Bruggemann og meg selv ble trent av Lutz Merkel som ofte var hjemme hos oss på ridesenteret. Han la mye vekt på fin og nøyaktig bruk av hjelperne innen ridning. Sloothack var alltid rolig i omgang med hesten og en dyktig lære mester for oss elever. Jeg startet unghester og red opp til Mb sprang. Dette var en artig tid som jeg ikke skulle være foruten. Følelsen når man rir en god bane kan ikke måle seg med så mye annet i mine øyne.
I min sprang rytter periode tok jeg min ”Reitwart Prüfung” på Westfälische Reit und Fahrschule i Munster. Paul Stecken var leder for skolen og hans ordvalg så vel i teori undervisning som ute i ridebanen gjorde stort inntrykk på meg.
Slik som du ordlegger deg om hesten vil ha stor innvirkning på hvordan du kommer til å behandle den. – Paul Stecken
Paul Stecken var en av verdens størst hippologer. Han trente Reiner Klimke og Ingrid Klimke helt fram til august 2016 – 100 år gammel!
Etter et besøk i Sleyerhallen i Stuttgart i 1985 der jeg fikk oppleve den legendariske ” Pas de deux” med Anne Grete Jensen og Reiner Klimke bestemte jeg meg for å ”skifte lager” til dressur.
I 1986 bestod jeg berider eksamen ved den Tyske rideskolen i Warendorf. De neste 4 årene tilbrakte jeg som berider hos danske Palle Thomsen i Mülheim an der Ruhr. Han var en meget dyktig mester og hadde alltid fine hester inne for trening.
I 1991 tok jeg mesterbrevet i Warendorf og tittelen ble et langt ord ”Pferdewirtschaftsmeisterin”. Jeg var ofte innom stallen til Gabriela Grillo ettersom jeg til tider red hester for henne. På det tids punktet trente Nicole Uphoff Rembrandt frem til OL gull i Barcelona sammen med Harry Boldt. Det amerikanske landslaget trente med Grillo og det var mye flott ridning å se på anlegget hennes.
I en av mine ferier i 1990 tok jeg et 14 dagers kurs med eksamen i Dillenburg ved det tyske kuratoriet for ridning. Denne eksamenen gav meg løyve til å undervise elever med funksjons hemninger.
Siden red jeg sammen med Heiner Schiergen i et år på hans anlegg der vi utdannet unghester og underviste kundene. Han var på det tidspunktet elev hos Dr. Schulten Baumer sammen med Isabell Werth og de red sammen i tre år.
I 1993 ble jeg kjent med Decia de Pauw, hun tilbød meg en jobb på hennes anlegg like utenfor Bruxelle i Belgia. I 4 år utdannet og startet jeg hennes unghester opp til Inter I nivå. Ralph Lauren red jeg i tre år frem til andre plass i Belgisk Championat som 6 års. Han ble siden hennes beste Grand Prix hest internasjonalt. Overberider Arthur Kottas – Heldenberg fra Spanske Rideskolen i Wien, Patrik Lorelain fra Cadre Noir og Christilot Boylen var ofte innom og undervist oss begge. Jeg lærte svært mye av disse personlighetene.
Lillian trener Biraldo, en av hestene til Decia de Pauw.
Etter denne perioden var jeg så heldig å få låne familien Waalers hest Star Edison i en 6 måneders periode. På denne hesten fikk jeg øvet meg på Grand Prix nivå så vel nasjonalt i Tyskland som på små internasjonale stevner.
I 1998 red jeg et år hos Martina Hannöver – Sternberg. Hun var 10 år elev hos de legendariske Herbert Rehbein og var rytteren som brakte Rubinstein inn på det internasjonale parketten. Vi hadde 16 hingster under sadel, konsekvent og fokusert ridning var svært viktig for å holde orden på guttene.
I 2002 overtok jeg etter Andreas Helgestrand som trener for de norske ponni, junior og young rider landslaget. Jeg var med dem til to nordiske mesterskap og to EM.
Anne Cecilie Ore og Lillian på premieutdeling
Fra 2001 frem til Paralympics i London 2012 trente jeg blinde Anne Cecilie Ore fra Norge med flere forskjellige hester. Arbeidet sammen med henne var en berikelse for meg og vi opplevde mange fine stunder sammen med hestene vi hadde til rådighet. Det var en flott anledning som trener å klare å formidle slik fin ridning til Anne Cecilie og jeg er meget stolt av vårt samarbeid.
Jeg har ved flere anledninger vært behjelpelig med oversettelser, spørre spørsmål, ri etc. ved større kurs med trener fra utlandet. Dette har brakt meg i den heldig situasjonen å bli kjent med stor navn innen hestesporten.
I de siste 15 årene har jeg vært ansvarlig for NRYF trener utdannelse med tyngdepunkt på dressur delen. Jeg er opptatt av de etiske grunn regler og det innebærer ordentlig omgang med hesten på alle områder.
I juni 2013 bestod jeg eksamen ved den Tyske rideskolen i Warendorf til ” Bevegelses trener Eckart Meyners ”. Dette har nok en gang gitt meg en litt annen belysning for å oppnå høy kvalitet på samspillet hest / rytter.
Svenske Aftonbladet kjørte nylig en sak fra Falsterbo Horseshow og det utløste det jeg har valgt å kalle en ufrivillig sommerspesial herfra. En kortversjon av en lengre historie, som jeg spilte inn en redigert og utvidet versjon av i dag. Og mens jeg holdt på med det, dukket det opp en sak til som er verdt å snakke om: Utestengelsen av Charlotte Dejuardin. Episoden ble redigert 24.07.24